Kjøp billett

BASSEN SNAKKER ET SPRÅK SÅ DYPT VI IKKE HØRER

Av poeten Fredrik Høyer om konserten til Bjørn Alterhaug Quintet 16.08.2017

17. august 2017

DU er
det fineste ordet i verden,
tenker jeg
DU, DU, DU –
«DU» nedover veien,
små, usynlige DU-er, små «elsker deg»-er!
kjærlighetserklæringer DU sier jeg hele tida DU og legger aldri merke til det engang!

DU er
en mellow sang
av double bassens DUs
som en dusj av løvbladsjokoladegullmynter-konfettidryss fra bjørketrærne
i august/september
gulere enn å se seg selv i speilegg
så fine at man mister synet og gisper etter luft –

DU er
små bønner
man ikke skjønner,

DU er
et eget språk
som bare snakker «nå»
og sier:
Bare *jeg* kan forandre *meg*, men bare DU kan få meg til å forstå

at DU er
meg sett
fra en annen vinkel; liksom et perspektiv forskyves litt (?) noe helt
*annet*,
og allikevel helt likt

DU, –

DU er
det som snakkes oppi skyene
& DU er den som får meg ned på jorda igjen
etter jeg har sveva over byen
og sett DUene lette
over leiegårdstak, som sveivende fluefisklette heliumsfugler som zoomer ut til de bare er bittesmå flekker, 17. mai-ballonger DU strekker deg ut etter, DU aldri ser sprekke;
og jeg er bare så jævlig lei meg for at DU ikke får sett det, vet DU,
et helt levende flybilde, biler og mennesker, gullklokkemidtpunkter uten et senter, over
tjue mil skeinete jordbrune sletter og skoger og trærne, ville vindmøller i et burgunderrødt teppe-
lagt landskap, fregnete av sølepyttsjøer, under meg, i sekunder så utrolige (og lette!) at jeg blei værende oppi vindværet i minst 20 min. etter, –

DU, –

Før DU tar meg tilbake
og det æ’kke mulig å snu
for uansett
åssen jeg prøver å tolke deg
så er DU DU:
bare:

du –
DU.
du,–
DU.
DU-DU.
DU-DU.
DU-DU.
DU-DU.
DU-DU…