Kjøp billett

Hymne til de som danser alene

Av poeten Fredrik Høyer om konserten til Jamie Cullum 13.08.2017

14. august 2017

Tusen takk
til deg, du vakre oppreiste
høyreiste i et hav av sittende, campingstol-
bakoverlente, du
ruvende i utfoldelse kronblad på gressletten, den første
til å si at denne kvelden, dere, står skrevet
i Biens & bestøvingens tegn

Takk
til deg, Alenedanser,
du som lar deg gripe og bevege
du som er den første til å sniffe euforien i den svale sommervinden, den eneste
til å lovprise usynlige regnbuer i skumringen
full som faen
av lengsel og ynde og sexyness
når andungene i koi-dammen som leter etter sandwich-is-smuler på land er de eneste til å stå på to ben
svaier du allerede fra side til side
& synger med på sangen, lydløst:

Jeg vil leve livet som kunst

Thank you,
takk, du bevegelsens urkraft,
for at du bader i det bronsefargete lyset
du Terpsichore, Dansens muse
mens rotter piler over grusen, måker seilflyr i sirkler over oss & rekognoserer,
trommer går i bakken
Jeg er betatt av omrisset av deg
der du danser som et primtall, henført
til den ensomme inspirasjon, den som ingen rundt deg ennå kan kjenne,
mens mørket
omfavner skulderen din
som en elsker

for hva er vel et kor uten Deg, vår skjønne
Alenedanser,
som uten et sekunds ettertanke
tar på deg en krigshelts ansvar på allsang!

Vær så snill å ikke stoppe musikken!

idet artisten erigerer opp på klaveret,
spør Har dere det bra?

Ja
for faen,
ser du ikke, hvordan
jeg står her alene & synger på deg?

Jeg hyller din overjordisk
respektløse holdning til Janteloven
du, som etter å ha blitt litt flirt av
insisterer på å befinne deg kun i musikken
får med deg resten av flere og flere av publikum,
helt til den siste etternøler kommer seg på beina og skjønner
At han her artisten er så sykt fin
At vi flyr på en motorsykkel sammen
At stjerneskuddene aldri har sittet løsere på himmelen
enn nå,
At vi alle elsker solskinn
& du begynner å beine som en gal til scenen
etterfulgt av vakter
blir kastet ut
og kommer tilbake igjen etter et kvarter med en svart sikkert bøffa jakke

Av hele mitt hjerte må jeg takke deg,
yndige Alenedanser,
du Sirene, du rene
gledesmakt, mens folka hopper i takt
nattens Helena av Troja,
spilledåsens fyllaprimaballerina
som av ren lyst trekker opp deg selv –

i kveld er Verdens Øye
tilsløret av magi,

& vi ser deg
i hverandre, i mobilers lanterneglitter
at du smiler
synger trestemt i kor
og lar et oooooooooooooo bli poesi

You’re the best thing

& før natta hviler,
gir dine siste joule og kilowattimer
i ett (1) hyl hyler

Vi er alle lagd av jord og kjærlighet og energi

Foto: Matija Puzar